Overspisingslidelse*

Velg tema:

Hva er overspisingslidelse?

Resultatet av nyere studier tyder på at en person faktisk kan bli avhengig av mat og utvikle en overspisingslidelse. Det kan skje når en person ikke klarer å kontrollere hvor mye de spiser, og ender opp med å innta store mengder kalorier, selvom det kan være helseskadelig. Denne lidelsen må ikke forveksles med bulimi. Hovedforskjellen er at en som har overspisingslidelse ikke kaster opp etter å ha spist. Denne tilstanden har en tendens til å være psykologisk. Personen prøver å lette på emosjonelle problemer ved å spise mat.

Hvordan gjenkjenne denne lidelsen?

Lidelsen blir sjeldent gjenkjent, og folk går til legen på grunn av vektøkning. Diagnosen tvangslidelse blir gitt når seks kriterier har blitt møtt. For besettelse er det fire:

For tvangstanker er det to:

Mennesker som sliter med matavhengighet opplever også abstinenssymptomer, som angst, uro or forskjellige fysiske symptomer. I tillegg fører overspising ved tvangstanker til vektøkning og relaterte problemer. God støtte og forståelse fra familie og venner er spesielt viktig.

Avhengighetsskapende mat

Folk blir avhengig av velsmakende mat. Denne typen mat inneholder ofte store mengder sukker, fett eller salt som stimulerer den delen av hjernen som er ansvarlig for nytelse. Nytelsen assosieres med dopamin-overføring i hjernen. Denne substansen produseres av hjerneceller og får oss til å føle oss tilfreds.

Hvilke tiltak kan iverksettes?

For det første, må psykoterapi og konsultasjon med psykolog foreskrives for matavhengige. Ernæringseksperter kan hjelpe med å bryte syklusen med overspising ved tvangstanker. Dessuten kan personen bli med i en støttegruppe, som Anonyme Overspisere, der folk samles og hjelper hverandre ved å dele erfaringer, jobbe med selvkontroll og dele spesielle dietter som ikke inneholder avhengighetsskapende mat.

Det har ikke blitt oppfunnet noen farmakologisk behandling av denne lidelsen, siden det ikke har blitt oppdaget noen substans som kan erstatte den type sukker, salt og fett man finner i maten og som forårsaker den samme frigjøringen av dopamin. Som eksempel, har man ved behandling av alkoholikere og narkomane, stoff som erstatter rusmiddelet og hjelper mot abstinenssymptomer.

Noen klinikker tilbyr også nevrokirurgisk hjelp. Det går ut på å bli kvitt matbesettelsen ved hjelp av dyp hjernestimulering av området i hjernen som besettelsen kommer fra. Denne type prosedyrer er trygge og må bare utføres i klinikker som har lang erfaring.

Ofte velger folk en symptomatisk behandling, som eliminerer konsekvensene av overspising, men som ikke behandler selve lidelsen. En av dem er gastric bypass. Denne operasjonen utføres av magekirurger og er uunnværlig når fedme ikke kan behandles utelukkende med kostholdsendringer og fysisk aktivitet. Under operasjonen blir magevolumet redusert, og en liten del av tynntarmen forbigås. Som en følge av dette er det plass til mindre mat i magen, og opptaket reduseres, så kroppen får mindre kalorier fra den samme mangden mat.

Operasjonen utføres under narkose. Det vil si at du sover under operasjonen, og ikke føler noen smerte. Nå om dagen utføres operasjonen med laparoskop. Kirurgen lager noen små kutt på magen, som tynne kirurgiske redskaper sendes gjennom. Kirurgen ser området han opererer på gjengitt på en skjerm, og utfører operasjonen ved hjelp av disse redskapene. Som ved enhver kirurgisk operasjon, kan det oppstå komplikasjoner ved en gastric bypass operasjon, slik som blodtap, blodpropp, hjerteslag, infeksjoner eller allergiske reaksjoner på medisinen. Men sammenlignet med åpen kirurgi, der det lages et stort kutt i magen, er sykehusoppholdet kortere, man blir fortere frisk etter operasjonen, smerten er mindre intens, og arrene er mindre. Derfor er det mindre risiko for brokk (at et organ stikker ut gjennom hullet i magen) og mindre fare for infeksjoner. Men du må huske at operasjonen ikke kan fjerne de psykologiske problemene som har ført til fedme, det er bare en effektiv behandling av symptomene.

En avhengighet følger en annen

For øyeblikket blir det allment antatt at predisposisjon for avhengighet er arvelig. Det vil si at hvis en person med et avhengighetsproblem blir kurert fra denne avhengigheten, kan vedkommende bli avhengig av noe annet. En slik pasient trenger derfor langsiktig overvåking og oppfølging av psykolog, psykoterapeut eller lege.

Psykoterapi, endring av livsstil, støtte fra familie og venner og tidlig hjelp, før symptomer som vektøktning blir synlige, er den mest effektive behandlingsmetoden.